Champagne på Pascal

matopplevelser, Tester, anbefalinger og omtaler, vin

Pascal og vinimportøren AMKA inviterte på en herlig smakfull aften i forbindelse med at champagnehuset Canard-Duchêne nå lanseres i Norge.

Pascal er for de fleste best kjent for sine søte fristelser med fantastiske kaker, sjokolade og makroner. Men Pascal har også to kveldsåpne restauranter der det satses på rustikk fransk mat med norske råvarer, til en hyggelig pris. De to restaurantene finnes henholdsvis i Henrik Ibsens gate 36 og Ullevålsveien 47.

Vi var samlet denne høstkvelden for å smake på et utvalg av det Pascal har å tilby, og på Champagnene fra Canard-Duchêne som ikke tidligere har vært mulig å få kjøpt i Norge. Champagnene som i første omgang blir å finne på restauranter ligger  i en prisgruppe fra 325 til 399 per flaske.

Canard-Duchêne

Canard-Duchêne be grunnlagt i 1868 av Victor Canard og Léonie Duchêne og holder sted i Ludes mellom Reims og Epernay. Med en 6 km kalkkjeller er de et av de største Champagnehusene. Det satset stort på økologisk drift og per i dag er den ene champagnen sertifisert som økologisk. Det jobbes også med å få flere av champagnene sertifisert som økologiske produkter.

Authentic green er en god økologisk champagne som egner seg veldig bra som en aperitiff. Authentic Vintage er en nydelig champagne som er lagret i kjeller i fem år. Den dominerende Pinot noir- druen gjør dette til en champagne som passer godt å kombinere med mat. krydret aroma med innslag av vanilje og mineraler. Grande cuvee-champagnene har fått navnet Charles VII som en hyllest til fransk historie og til Champagne. Grand Cuvee Charles VII blancs de blancs er laget av  chardonnaydruer (blancs de blancs betyr at det brukes kun hvite druer. Champagne lages jo hovedsaklig av Chardonnay, Pinot noir og Pinot meunier mens det her altså brukes kun Chardonnay). Aromatisk bærer denne preg av rene smaker med frisk frukt som pære og lychee. Den rosa og fruktige grande cuvee rose er også en champagne med mye smak av frukt, røde bær som bringebær og kirsebær.

Vin: Cuvee Leonie NV, Canard-Duchêne, Brut
Frankrike, Champagne
Vectura Nr/pris: 132 346 229,-
VP Nr/pris: 143801 325,-

Vin: Authentic Vintage 2005, Canard-Duchêne, Brut
Frankrike, Champagne
Vectura Nr/pris: 132 349 269,-
VP Nr/pris: 143601 359,-

Vin: Authentic green NV, Canard-Duchêne, Brut
Frankrike, Champagne
Vectura Nr/pris: 132 370 259,-
VP Nr/pris: 143701 349,-

Vin: Grand Cuvee Charles VII Blanc de blancs NV, Canard-Duchêne, Brut
Frankrike, Champagne
Vectura Nr/pris: 132 348 299,-
VP Nr/pris: 143401 399,-

Vin: Grand Cuvee Charles VII Cuvee de la Rose NV, Canard-Duchêne, Brut
Frankrike, Champagne
Vectura Nr/pris: 132 347 229,-
VP Nr/pris: 143301 325,-

Småretter fra Pascal

Vi fikk smake på mye godt fra Pascal. Dette var både et utvalg av noe som serveres i restauranten og et utvalg av konfekt og søtsaker.  

  • Avokadokrem med ratatouille brunoise
  • Vychissoise og løirom
  • Gresskarsuppe med quinoa og ristet gresskarfrø
  • Toast med hjort og kirsebærchutney
  • Makroner
  • Konfekt
  • Pannacotta

Det var svært smakfulle småretter der det tydelig merkes at det var brukt gode råvarer, som var behandlet for å trekke frem de rene gode smakene. Alt vi fikk servert smakte fortreffelig, og jeg vil nevne spesielt  gresskarsuppen og hjorten som to av favorittene. Her kommer jeg gjerne tilbake en dag for å smake meg gjennom mer av det Pascal har på menyen, for dette var godt!

Litt om Pascal

Pascal har tre restauranter, og ett utsalg i Bygdøy alle. Pascal Dupuy åpner sitt første konditori i det verneverdige lokalet i Tollbugata 11 i Oslo. Han er den niende eieren av konditoriet som har eksistert siden 1895. Det opprinnelige konditoriet i Tollbugata (fra ca 1650) brant ned og ble først bygget opp igjen i 1870. I dagens butikk kan man beundre gammelt ærverdig treverk, glasstak og den fantastiske fresken malt av Åsmund Stray i 1895. Kakene lages på hemmelige oppskrifter, og han har fått mange utmerkelser for sin konditorkunst. I tillegg til søtsaker er også to av restaurantene kveldsåpne med god franskinspirert mat.

 

For mer info:

Besøk hjemmesiden til Pascal

Besøk hjemmesidene til AMKA

 

Takk for en hyggelig kveld!

Verdens beste nese

Alle temaer, matopplevelser, Tester, anbefalinger og omtaler, vin

Richard Juhlin er for tiden aktuell med “Nesevis” på Nrk, der han sammen med Christoffer sjuve tar seerne med på en reise gjennom Norge på kryss og tvers i smak og duft. Juhlin er verdens fremste ekspert på Champagne og kan skille mellom 5000 ulike champagnetyper. Som æresmedlem av champagne har han smakt 8000 ulike champagner og utgitt flere bøker om champagne, duft og smak. Jeg ble invitert av Matmerk til å være med på en liten samling med presse, der vi fikk smake på noen av de aller beste produktene som produseres i Norge, Prisbelønnede og beskyttede merker: Eplecider fra Hardanger, marinert og speket lammelår fra Tind, Jærosten fra Voll ysteri og VÅR fruktmost fra Fellesjuice. Alt dette skulle vi få smake på sammen med en av verdens fremste smakseksperter.

Richard Juhlin startet med å rose KSL Matmerk for å ha et velfungerende og veldig bra system for merkeordningene Spesialitet og Beskyttede betegnelser. Der er vi mye flinkere enn svenskene, som ikke har noe velfungerende system for dette.

Når det snakkes om smak så nevnes som regel først de fem smakene søtt, salt, surt, bittert og umami. I tillegg kjenner vi temperaturen og konsistensen. Juhlin presiserer at når man smaker så er duftene noe av det viktigste for å forstå og kjenne smakene . Likevel er det forskjell på det som luktes og smakes på. Et eple for eksempel er så innkapslet at man først kjenner de gode duftene best etter å ta et bit av eplet. Når eplet presses og vi dufter på fruktsaften kjenner vi derfor virkelig de fantastiske duftene og aromanene som eplet har brukt sin levetid på å få frem.

Terroir og kvalitet

Juhlin fortalte litt om det unike med de riktige klimatiske dyrkningsforholdene vi har enkelte steder i Norge. Det er viktig å hele tiden se etter nye “terroir”, områder som er godt egnet for å dyrke frem de beste råvarene, ettersom nordmenn har fått en økt interesse for god kvalitet de siste årene. Dette henger også sammen med at vi har råd til det og ikke lenger bare skal spise for å overleve. Likevel er det desverre fremdeles litt for mange som er mer opptatt av prisen, enn av kvaliten på produktene. Cristoffer Sjuve (redaktør klikk og programleder sammen med Richard Juhlin) fortalte at siden Juhlin er svært sensitiv for sterke smaker og lukter, så er det også noen produkter han ikke er like begeistret for. Sjuve avslørte at Juhlin ikke er kjempefan av rakfisk og surstrømming. Sammen konkluderte de at det ikke bare er tradisjonell mat vi må få frem i lyset, men også nye gode produkter. Vi må huske å også fremheve de nye gode produktene som har spesielt høy kvalitet. I mange år har det vært fokus på matproduksjon der det dreier seg om å lage store volum for en lavest mulig pris. Dette har hengt igjen veldig lenge. Da vi fant oljen fikk vi råd til å lage et litt større spenn av ulike produkter vi turde å satse litt mer. Det kom noen flere produkter på markedet. Sammen med en stadig økende konkurranse blir vi nå tvunget til å lage flere produkter med høy kvalitet. Derfor blir spesialiseringsmerkene bare enda viktigere i fremtiden. Sjuve fortalte om en enorm økende interesse for kvalitetsprodukter. Som redaktør for Klikk.no og høy aktivitet på sosiale medier får han enormt mange spørsmål og henvendelser angående dette.

Kjemper for livet

Før var det alltid rent og ryddig og ingen beplantning mellom vinrankene på vingårdene. Trenden nå er et fokus på økologi og derfor finnes det nå ofte “ugress” og planter mellom rankene, og kaniner løper fritt mellom frukttrærne. Dette høres veldig idyllisk ut, men grunnen er at de beste smakene oppstår når fruktene må “kjempe for å overleve”. Når det blir Konkurranse fra de andre plantene og det i tillegg er gode klimatiske forhold kan råvarer av beste kvalitet dyrkes frem. Det er dette som gjør at verdens beste jordbær er norske og at Richard Juhlin aldri har smakt bedre epler enn de norske eplene fra Hardanger.

Cider fra Hardanger

Det første som skulle smakes på var cider fra Ulvik frukt & cideri fra Ulvik i Hardanger. Ricard Juhlin fikk først smake de to årgangengene 2009 og 2010 av gul Gravenstein. Asbjørn Børsheim som lager cideren fortalte at det var først de fire siste årene han virkelig har satt seg inn i dette smak. Han hadde dratt frem de gamle bøkene og lest seg opp. Den gangen han begynte med epler var det jo ikke noe fokus på disse tingene på samme måte som idag. Eplene fra hardanger har de ale beste forutsetningene for å bli så ekstremt gode som de er. Han beskrev smakene som bare verdens beste nese kan, og vi satt og fulgte veldig nøye med. Etterhvert fikk vi også cider i glassene våre. Jeg er sikker på at når vi alle satt der og luktet og smakte så kjente vi ekstra godt etter de aromene som Juhlin hadde beskrevet. Ihvertfall gjorde jeg det!

Les mer om Ulvik frukt & Cideri her

Smakslobotomering

Smaksbildet er mye styrt av vaner. Fra vi er små får vi søte, fete og billige produkter. Når man fortsetter med dette over tid så ender man opp med og like lavkvalitetsproduktene fremfor produkter med høy kvalitet. Smakslobotomering var ordet Juhlin brukte da han snakket om dette og han brukte også eksemper på hvordan matindustrien jukser med smakstilsetninger. For eksempel bruk av vanilin (som utvinnes av råttent treverk) istedenfor å bruke ekte vanilje som er et mye bedre produkt. Når man spiser produkter med vanilin ofte fra tidlig alder vil man muligens over tid like dette bedre enn Tahiti-vanilje som jo selvfølgelig er et mye bedre produkt. Vi blir smakslobotomerte. Dette er aller værst i USA men også ganske utbredt og ille også her til lands. Dersom man lar et tilfeldig amerikansk barn smake på franske spesialiteter som trøfler og foie gras kan man være ganske sikker på at barnet ikke ville satt veldig stor pris på denne maten. Her i Norge har vi mye av de samme milde og “kjedelige” smakene, MEN vi har også produkter med smaker som overhodet ikke passer inn dette smaksbildet. Dette gjeder produkter som blant annet rakfisk og speket lam.

Speket lammelår fra Tind

Jeg har alltid vært veldig glad i produktene fra Tind, så dette skulle bli spennende. Og nok en gang skrøt Juhlin av produktet som holder en spesielt høy kvalitet. Selv om Juhliv er sensitiv når det gjelder speket mat synes han dette var av ekstremt høy kvalitet. Han beskrev smakene som stearin, harsk, lusekofte og våt ull. Dette er smaker Juhlin synes er for sterke – MEN han sa at lammelåret fra Tind faktisk er den beste varianten av dette han noensinne har smakt! Alle tonene finnes i lammet men han kan akseptere pga veldig mange andre små fine toner og følelsen av at det smelter i munnen, pga en fantastisk bra tekstur i kjøttet. Det er også noen karamelltoner i lammelåret som gjør det mer interesant. Juhlin synes lammelåret var veldig bra men han mener at om dette blir servert rett over svenskegrensen ville det fungert dårlig siden svenskene er ikke er vant til disse smakene. Og slik er det også med rakfisken som Juhlin ikke er begeistret for. Barna ser at foreldrene liker det og det er tradisjoner. Langsomt nærmer man seg smakene før man til slutt aksepterer smakene og til slutt faktisk liker det. Juhlin snakket om “habituering” som det heter, måten å sakte venne seg til ulike produkter og ulike smaker. Lammelåret fra Tind er et slikt produkt, og den beste varianten han har smakt!

VÅR fruktmost

Vår fruktmost fra fellesjuice finnes i fem varianter, og er fruktmost av ekstremt høy kvalitet som egner seg veldig bra sammen med mat. VÅR blir laget av frukt av aller beste kvalitet fra Lier, som er et område som egner seg perfekt for fruktdyrkning. Først smakte vi den lyse varianten med Gravensten-eple og stikkelsbær. Juhlin mente denne hadde ganske mye eplesmak og litt maltlignende toner som dominerer. Duftmessig nesten som sauvignon blanc og et veldig interessant og spennende produkt med ekstremt mye syre, noe som gjør at den egner seg aller best med mat, gjerne ost. Så fikk vi smake på en av variantene som finnes på vinmonopolet, VÅR Eple og solbær 2011. Denne ble beskrevet som vinøs med en syre som passer spesielt godt til lyst kjøtt. Aromamessig er det mest solbær og eplet ligger som undertoner, duftmessig er det også solbær som er dominerende. Juhlin samenlignet denne med cabernet sauvignon fra chile, og trakk frem aromaer som mynte, solbær og med appelsin i ettersmaken. Videre mente han at denne vil være perfekt til Kalv og annet lyst kjøtt. Det blir stadig større interesse for å kombinere mat og vin, og dette gjør at VÅR er et veldig spennende produkt og et ypperlig alkoholfritt alternativ til mat. VÅR-produktene fikk mye skryt av både Juhlin og av Sjuve og de synes to at produktene var spennende og et utrolig bra alkoholfritt alternativ til mat. At Vår fruktmost også utvikler seg på samme måte som vin med årene er også noe som gjør dette til et unikt og veldig bra produkt. Vår fruktmost finnes i disse smaksvariantene:

  • Eple og solbær
  • Eple, kirsebær og aronia
  • Eple, rød rips og rabarbra
  • Eple og rabarbra
  • Gravensten og stikkelsbær

Les mer om Juhlin sin smaking av VÅR her!

 

 

Jærost fra Voll ysteri

Da vi smakte på Vår fruktmost av Gravensten og stikkelsbær,  smakte vi også på den gode og smaksfulle Jærosten fra Voll. Osten hører til ostegruppen Raclette som stammer fra Wallisdalen sørvest i Sveits. Denne osten har de siste årene mottet en rekke hederspriser, detter er lett å forstå hvorfor!

Les mer om Voll ysteri her

 Tips

  • Når du spiser eller drikker, prøv å tenk på de små nyansene og sett ord på de ulike smakene du kjenner. Lukt på produktene! Dette vil garantert gi deg rikere smaksopplevelser
  • Se “nesevis” på NRK. Episodene ligger også ute på NRK nett-tv
Tusen takk til Matmerk for en veldig motiverende og hyggelig opplevelse!

 

Vinkurs på Norsk Vinfagskole

Alle temaer, matopplevelser, vin

Norsk vinfagskole tilbyr en rekke kurs og utdannelser. Skolen har nylig også blitt offentlig godkjent. Den er godkjent utdanningsinstitusjon av NOKUT og av Lånekassen for utdanning.

Jeg tok med min fetter som også er en vinglad mann til Norsk vinfagskole. Her var det kurs med franske viner som kveldens tema. Det var fint å komme inn i et lyst og trivelig lokale etter å ha trasket ute i regnfulle Oslo denne høstkvelden. Vinglass for smaking, vannkaraffel og spyttebøtte sto klart. her skal det smakes sa min fetter og satte seg ned!

 

Kursleder Cathinca Dege, lærer ved skolen introduserte seg og fortalte raskt litt om skolen og de ulike tilbudene og mulighetene som var.

Alle plassene er fylt og kurset er igang! En obligatorisk introduksjon av de ulike vinområdene i Frankrike er selvsagt det hun starter det hele med. Vi blir spurt og testet om vi kan nevne områdene, og noen ivrige kursdeltagere klarer etterhvert å bli enige om hva som faktisk er Frankrikes vinområder og hva som kjennetegner disse. Videre følger en innføring i de viktigste uttrykkene og begrepene som brukes når det snakkes on franske viner. Etterhvert kommer vi mer innpå områder, distrikter og de mange druesortene som dyrkes i Frankrike. Underveis blir også deltagerne spurt flere spørsmål, men det er ikke mange veldig snakkesalige i lokalet. Mulig på grunn av at de to(!) som svarer på alle spørsmålene og som snakker veldig mye. Likevel er det veldig god stemning og mye nyttig å få med seg.

Så er endelig tiden for å smake kommet! Måten dette gjøres på er ved blindsmaking. Glassene skjenkes av flasker der etikettene er godt skjult av svarte tøyposer.Først to hvite og deretter tre røde viner. Det starter ikke overraskende med to veldig forskjellige men sikkert lett gjenkjennelige hvite viner. Den første er det ingen tvil om; en Chablis. Vin nummer to derimot er litt vanskeligere (for min utrente gane), en Sauvignon blanc fra Sancere! Jeg kjenner faktisk igjen druen på smaken av solbærblader men ikke hvor den kommer fra. Rødvinene er tydligvis for mange enklere å kjenne igjen. Den første vinen får jeg et klart og tydelig svar fra min fetter som sittet ved siden av meg at dette er garantert en Burgund! Druen må være Pinot noir. Noe han i utgangspunktet kunne kjenne igjen på den lyse fargen og den fruktige smaken av bringebær og jordbær (!) jeg kunne si meg enig i smakene men ikke mer. Min fetter hadde helt riktig i både druetype og område. Rødvin nr to ble skjenket i glasset. En mye mørkere vin, nesten blå i fargen. En lett rotasjon i glasset for å få frem mer smak og nesen ned i glasset for å kjenne på Aromaene. EIK sier jeg med et smil! Og muligens kirsebær? En slurk. Jeg slipper luft inn i munnen og slurper litt på vinen. Eik er det som fremdeles er inntrykket mitt. Dette må være en Syrah sier jeg og smiler fornøyd men også litt usikker på hvordan jeg egentlig skjønner at det er Syrah. Og den er fra.. Vet ikke.. Vinen var fra Nord Rhone, og ganske riktig en Syrah! Så er vi kommet til den siste vinen. Jeg ser på min fetter og spør om hva han tror. Han løfter opp glasset og ser på fargen. Vi er enige on at den mørke fargen kan tyde på at det er en ung vin, noe vi snart skal finne ut av. Snurre, lukte, smake. Oi! Her var det mye tanniner. Her var det så mye tanniner at det føles som om det gror hår på tennene. Dette er cabernet sauvignon. Fasit: en klassisk Bordeaux av 60% Cabernet Sauvignon, 35 % Merlot og 5% cabernet Franc! Dette var en 2005 årgang, så det var riktig at det var en forholsvis ung vin.

Vi er ferdige med smakingen og kurset nærmer seg slutt. Jeg blar litt i brosjyren og ser at det tilbys fulltidsstudier med ett halvt års skole hvor man smaker seg gjennom verdens viner for så å jobbe et halvt år på vingård. Jeg drømmer meg litt bort og lurer litt på hvorfor jeg ikke gjør dette. Men det er enda muligheter. Det er aldri for sent å følge sine drømmer!
Jeg vil virkelig lære mer om vin og dette ga bare mersmak!

Takk for et bra kurs!

Dette var vinene vi smakte på!
1) Hvit – Chablis Dom Long Depaquit 09
2) Hvit – Sancerre Dom Henri Bourgeois 09 Grande Reserve (utpreget
solbærbladsmak)
3) Rød – Defaie Bourgogne Pinot Noir 08
4) Rød – Colomier Crozos Hermitage 08 (Syrah fra Nord-Rhone)
5) Rød – XVIII Bourdeaux 2005

Skal jeg trekke frem noen av vinene jeg likte best kan jeg nevne Hvit – Sancerre Dom Henri Bourgeois 09 Grande Reserve. Dette var en frisk og syrlig vin!

Av de røde vinene var vi nok samstemte on at Defaie Bourgogne Pinot Noir 08 var en favoritt!

Mer utfyllende informasjon om vin, typer, vinland, druer, mm, kommer veldig snart!